Øyerens natur:


Hydrologi

Harald Gjerde


Gjerde, Harald. (2003-12-27). Øyerens natur: Hydrologi. [online].  - 2. utg. - Lillestrøm : Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren - URL: http://www.oyeren.org/informasjon/natur/hydrologi-b.htm
..

Nedbørsfeltet
Øyerens nedbørsfeltet (ovenfor Mørkfoss) har et areal på 39.000 km², mens hele nedbørsfeltet (ved Fredrikstad) er på 41.200 km². Arealet dekker 13% av norges areal. Området har stor geografisk variasjon. Det høyeste punktet er på 2.469 meter. Hele 30% ligger over 1.000 meters høyde. I 1950 utgjore breer et areal på 640 km², men var i 1975 på 283 km². Dette er en reduksjon på hele 56%! Snømengden i nedbørsfeltet kan variere fra 85-426 mill. m³. Hele 18.550 vann finnes og høyeste regulerte er Bygdin i Jotunheimen på 1052 m.o.h. Norges lengste elv, Glomma har en lengde på 61,1 mil.

 nedbørsfelt

areal
 Leira 660 km² .
 Nitelva 370 km² .
 Rømua 218 km² .
 Glomma v/Bingsfoss 38.388 km² .
 Mønsterelva 28 km² .
 Øyeren (v/Mørkfoss) 39.964 km² .
 Solbergfoss 40.013 km² .

Tallene i tabellen er omtrentlige. De kan varire noe avhengig av kilden. Årsaken til dette er bl.a. kartgrunnlaget.
 

               Klimatisk er det også stor variasjon. I Jotunheimen er den årlige gjennomsnittstemperaturen på -5,6°C, mens ved Øra er den +6°C. Nedbøren vareierer fra 260-1050 mm i året. Gjennomsnittlig nedbør er på 000 mm. Årlig avrenningen er på 22.000 m³ noe som tilsvarer 660m³/s.
               Nedbørsfeltet kan deles i tre kategorier utfra hvor langt vannet er fraktet. Disse er nasjonal, regional og lokal nedbørsfelt. Det nasjonale nedbørsfeltet består av vassdragene Glommen og Laagen. Den regional nedbørsfeltet består av Rømua, Nitelva, Leira og Mønsterelva. Lokal nedbørsfelt regnes de områder hvor vannet dreneres direkte ut i Øyeren-bassenget.

Rømua
Rømua renner gjennom Ullensaker og Sørum kommuner. Nedbørsfeltet som er på 200 km² stort sett dekket av leire. Det meste av vannet er bundet i grunnvannet. Bare 7.000 personer har avløp som går ut i nedbørsfeltet. Hele 50% er jordbruksareal noe som medfører lav fordampning. Dermed dreneres det meste av nedbøren ut.
 

Her renner Nitelva under E6 (bak) og Fetveien (foran) og forbi Hvam. Foto: Harald Gjerde

Nitelva
Nitelva starter i Lunner kommune i Oppland med utløp fra Harestuvannet. Der kalles den for Hakadaselva. Den renner videre gjennom Nittedal, Skedsmo og Fet/Rælingen. Nedbørsområdet er på 580 km². Over 83.000 mennesker har avløp som går ut i vassdraget.

Leira
Leira renner gjennom Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet kommuner. Nedbørsfeltet er på 670 km². Bortsett fra de øverste områdene er fjellgrunnen dekket av store avsetninger av grus, sand og leire. En meget stor del av vannet i nedbørsfeltet er bunnet i grunnvannet. Over 28.000 mennesker har avløp som går ut i vassdraget.

Lokal nedbørsfelt
Det lokale nedbørsfeltet er på 300 km² og består av drenering fra områder mindre enn 10 km unna. De største bekkene/elvene som renner inn Øyeren er Bergerbekken, Sagelva, Dalselva (Østanesåa), Børteråa, og Mønsterelva. Størstedelen av arealet består av barskog på fjellgrunn eller morenedekke. Ned mot Øyeren består dekket mange steder av leire. På Øyerens vestside og i syd er mektigheten av leira meget stor.
               Mønsterelvas nedbørsfelt ligger syd for Øyeren. Den er på 28 km og består av nesten utelukkende marin leire som er formet til et stort og omfattende ravinedal-landskap.


Snøsmelting
Øyeren tilhører et område som er påvirket av tre flommer og to perioder med lav grunnvann. I løpet av vinteren er nedbøren bundet opp i snø. Dermed blir vanntilgangen sterkt redusert. Dette resulterer i at grunnvannet synker og er på det laveste i februar. Etter en temperaturøkning vil snøen begynne å smelte i mars og grunnvannet vil øke jevnt. Snøsmeltingen i det lokale nedbørsfeltet øker kraftig i slutten av april og begynnelsen av mai. Dette fører til årets første flom som kommer i midten av mai. I april og mai starter snøsmeltingen for alvor i fjellet. Dette vannet når så frem til Øyeren-vassdraget i begynnelsen av juni. Da fjellvannet består av større vannmengder blir flommen på dette tidspunktet mye høyere. Etter at fjellvannet har passert vil vannmengden minke jevnt utover sommeren. Grunnvannsspeilet senker seg jevnt utover sommeren. Dette er selvsagt avhengig av nedbørsmengden. I juli/august er grunnvannet ofte på sitt laveste. Økt nedbør utover høsten fører til økt grunnvann og i oktober/november har vi ofte en høstflom som er et resultat av økt nedbør i det lokale nedbørsfeltet.

Ekstremflom
Ekstremflom får vi når lavlandsflommen og fjellflommen kommer samtidig. Dette skjer når temperaturen i lavlandet holder seg lav utover våren og dermed hindrer snøsmelting. Når det så temperaturen øker vil den ofte øke kraftig og vi får en rask snøsmelting både på fjellet og i lavlandet. Dersom det i tillegg kommer mye nedbør vil vi få en ekstremflom.
               Det er imidlertid ikke mulig å gi værvarsling utover 10 dager. Dette betyr ofte at flomprognoser kan heller ikke gis for mer enn 10 dager.


Øyeren-bassenget
Øyeren-bassenget er 33 km lang og største dyp som ligger i nord er på 2-300 meter. Imidlertid er 4/5 av innsjøen er fylt opp av sedimenter. Dermed er det største dyp idag 75,5 meter som ligger i den sydlige delen av innsjøen.
 

  Øyeren-bassenget Svelle delta
volum (m³)

1.250 mill.

10 mill

20 mill.

areal (km²)

72,5

7,2

7,5

største dyp (m)

75,5

4,5

23,0

gjennomsnittsdyp (m)

18,6

1,5

3,0

sirkulasjon (år)

22 dager

-

1 time?

sirkulasjon (sommer)

47 dager

-

2 timer?

Dataene varierer avhengig av kilden og hvilke perioder det gjelder. Hos enkelte data kan avvikene være store. Oversikten må derfor betraktes som veiledende. Svelle regnes ikke som en del av Øyeren da Svelle opprinnelig var et landområde frem til 1862 da Øyerens vannstand ble hevet med 1 meter. Området ble da kalt for Draget.

Volum
Arealet er på 72,5 km². Det totalet volumet er på 1.350 m³.

Vannføring
Ved økt tilsig vil Solbergfoss øke avløpet. Dersom tilsiget overstiger kapasiteten til Solbergfoss, som er på 1.200 m³/s vil vi få en økning i vannstanden. Derfor vil det være en sammenheng mellom vannføring og flom. Oftest er det derfor være en sammenheng mellom vannføring og flom. Gjennomsnittlig vannføring er på 660 m³/s, men kan variere 500-2.300 m³/s.

Grunnvann
Grunnvannsspeilet følger vannoverflaten i vassdraget. Da saltvann er tyngre enn ferskvann ble saltvann stengt inne etter at Øyeren ble en innsjø. På Øya består grunnvannet på 23 meters dyp av saltvann.

Sirkulasjon
Da tre store elver renner igjennom Øyeren er vannsirkulasjonenen forholdsvis stor. Vannet bruker bare noen timer på å renne igjennom deltaet. I gjennomsnitt bruker vannet 22 dager på å renne igjennom innsjøen. Om sommeren når vannføringen er lav kan det ta 47 dager. Utenfor deltaskråningen vil hovedstrømmen legge seg på 23-35 meters dyp.
                Da det er stor gjennomstrømming vil overflaten få liten tid til å bli varmet opp. Den vertikale temperatur-gradienten er derfor ofte forholdsvis jevn. I begynnelsen av august er sprangsjiktet på 20 meters dyp, mens i slutten av august ligger sprangsjiktet på 30 meters dyp. Den kraftige gjennomstrømmingen av vannmassene hindrer kraftig oppvarming av overflaten. Dette resulterer i et utydelig eller fraværende sprangsjikt i bassenget. I mange viker vil sprangsjiktet om dagen ligge på 1-2 meters dyp.
               Temperaturen holder seg under 10°C til vårflommen er over. Deretter stiger temperaturen hurtig fram til månedsskiftet august/september. Da resuseres temperaturen med 1°C i uka.


Regulering
Om vinteren lagres det store mengder med snø. Det er to viktige faktorer som er med på å regulere en innsjø. Det ene er å kunne holde igjen vann lenger oppe i vassdraget for å få en jevn og lav vannføring og det andre er å kunne drenere ut mest mulig fra innsjøen hvor man vil hindre flom. Reguleringen av Øyeren omfatter ikke bare drift av Solbergfoss. De demningen som stor betydning på Øyerens vannstand er Svanfoss og Rånåsfoss og Bingsfoss.

Før 1862
I tiden før reguleringen i 1862 var den naturlige vannstanden ca. 1 meter lavere enn det den er idag (4,8 meter ved Mørkfoss vannmerke = normal vannstand). Derfor var Svelle et landområde mellom Rushølet og utløpet til Leira. Merkja var en bekk som randt langs Nerdrumsstranda og igjennom Øya med utløp hvor Fet båtforenings havn er idag. Derfor heter kanalen ved båtforeningen Merkja. Differansen mellom laveste og høyeste vannstand var også mye større. Ved laveste vannstand, som regel i mars, lå Øyeren på -1 meter, dvs. 6 meter under normal sommervannstand. Dagens lave vannstand er derfor ikke noe unaturlig hvis vi sammenligner dagens laveste som reguleres til 2,4 meter eller 2,4 meter under normal vannstand. Ved flom lå vannet på 10,8 meter, dvs. 5,8 meter over normal. Dette var en pendling på nesten 12 meter mellom høyeste og laveste.

1862-1924
En svingning på nesten 12 meter skaper store problemer for grunneiere, båttrafikk og jernbanen. Det ble derfor i årene 1857-1862 gjort omfattende sprengningsarbeid og oppdemming av Mørkfoss.
               Etter reguleringen ble pendlingen mellom høyeste og laveste vannstand redusert fra 10 meter til 5,3 meter i gjennomsnitt. Ved «lavvann» i mars/april lå Øyeren på 1,8 meter (3,2 meter under normal). Dette er 3 meter høyere enn før reguleringen. Ved flom lå da Øyeren på gjennomsnittlig 6,5 meter (1,5 meter over normal).
               Etter flommen i 1895 innså man at damanlegget ved Mørkfoss ikke fungerte så godt som ønsket. I tillegg begynte damanlegget å forfalle. Det ble dermed en rekke år med høringer og planlegging

Etter 1924
Mellom 1924 og idag er flomtoppene ytterligere senket til gjennomsnittlig 6 meter. Den årlige pendlingen er på bare 3,5 meter.

Regulering idag
Vannstanden skal holde seg på 4,8 meter frem til isen legger seg eller til 1. desember. Deretter skal vannstanden senkes med 45 centimeter for hver måned ned til 3 meter før vårflommen kommer. HRV er på 4,8 meter (=101,34 m.o.h.) og LRV er på 2,4 meter (=98,94 m.o.h.).
 

Her sees deler av deltasletten som har en utstrekning på 7,5 km. Øyene utgjør kun 20% av deltaet. Storråka renner mellom Årnestangen (t.v.) Gjushaugsand (bak) og Storsand (t.h.). Foto: Harald Gjerde.

Deltaet
Reguleringen i 1862 medførte at deltaets arealer økte i eksploderende fart. Selv om vann nivået ble hevet med ca. 1 meter ble forholdet mellom høyeste og lavest vannstand halvert. Dette har medført til at materialet ikke legges igjen på øyene men i grunne områder som ligger rett under vannspeilet. Mindre vannføring medfører mindre erosjon og en kraftig økning av landareal. Fra 1875 og frem til 1956 har bla. Årnestangen øket sitt areal med hele 635 dekar. Samtidig har det forsvunnet 120 dekar. Dette er en netto økning på 515 dekar på 80 år! Også andre områder har øket kraftig i areal og nye øyer er dannet. Situasjonen fra 1956 og frem til idag har også forandret seg merkvart. Her er det også Årnestangen som øket mest i areal. På 10 år (1981-1991) har økningen vært på over 200 dekar. Redusert flom resulterer også i at øyene ikke vokser i høyden og landarealene vil forbli sumpområder.


Nye reguleringsreglement
Idag er debatten om et nytt reguleringsreglement i full gang. Konsesjonen for reguleringen av Øyeren gikk ut i 1984. Den gjelder for 50 år om gangen. Ny konsesjon er ikke gitt da behandlingen av saken ikke er sluttført. I en prøveperiode på 5 år skal man ha mulighet til å pendle HRV med 0,5 meter etter 10. august. Årsaken til dette er å undersøke effekter på miljøet. Norsk institutt for vannforskning har fått 10 millioner kroner i statstilskudd for å studere reguleringens effekt på miljøet. Satsningsområdene er innenfor fisk, fugl, bunndyr, erosjon, sedimentasjon, vannkvalitet og vannplanter. Prosjektene startet i 1992 og vil være ferdig i år 2001.

Flomsikring
Etter at det hadde vært 8 storflommer i løpet av 70 år ble det bestemt i 1857 at vannstanden skulle reguleres ved damutbygging og sprengning ved Mørkfoss. Arbeidet ble ikke ferdig før 1860 og dette året var det igjen en storflom.
               Da Øyeren ble regulert i 1862 var dette med tanke på å heve vannstanden for skipstrafikk og tømmerfløting. Idag er det kraftproduksjon og flomfaren som står sentralt. Flommene er blitt redusert, men flomfaren er alikeve større idag. Dette fordi flere bygger hus i umiddelbar nærhet av vannet til tross for at det hvert år kan bli problemer med flom. Det blir ikke bedre når teknisk etat i kommunene godkjenner slike byggeprosjekter.
               Det ble etter reguleringen fortsatt en del flommer, men ingen steg over 10 meter (flommen i 1967 var på 10 meter). De store flommene var i 1863, 1867, 1890, 1895, 1910, 1916, 1927, 1934, 1966 og 1967. Alle disse flommene var mellom 9 og 10 meter på Mørkfoss vannmerke dvs. 4-5 meter over normal vannstand.
               Etter flommen i 1967 ble det bestemt å sprenge ut to omløps tunneler ved Mørkfoss.
               I 1975 var arbeidet med å sprenge ut utløpspartiet ved Mørkfoss ferdig. Dermed kan denne flaskehalsen få unna større vannmengder enn tidligere.
               Bygging av den nye Solbergfoss II kraftstasjon i 1985 hadde også ført til at slukeevnen ved kraftstasjonen var nesten fordoblet.
               Under flommen i 1995 ble reguleringen av vassdraget satt på prøve. Reguleringen har en påvirkningsgrad på bare 16%. De nordligste områdene ble hardest rammet. Imidlertid fikk man redusert flommen betraktelig. Ved Elverum ville flommen ha vært større enn Stor-Ofsen dersom vassdraget ikke var regulert. Også Øyerens nivå ble senket betraktelig. Hele 4 meter høyere vannstand ble Lillestrøm spart for. Flommen ville ha kommet opp i 11,85 meter (7 meter over normal) uten regulering. Imidlertid kom den heldigvis bare opp i 7,85 meter som tilsvarer den årlige flommen før reguleringen. Imidlertid er flaskehalsen fortsatt Mørkfoss. Dette smale utløpet fungerer som en trakt og holder mye av vannet igjen. Kapasiteten i Solbergfoss er mye større. Dette resulterte i en høydeforskjell på hele 4 meter mellom Mørkfoss og Solbergfoss! Etter flommen i 1995 ble det satt igang ytterligere flomsikring.

Solbergfoss kraftstasjon ligger i Glomma i Askim kommune. Ved "normal" vannstand reguleres Øyeren til 4,8 meter ved Mørkfoss vannmerke, dvs. 101,34 m.o.h.  Foto: Harald Gjerde.
 

Øyerens magsineringsevne
Ved normal vannstand er Øyerens overflate på 87 km². I dette nivået vil 1 meter nivåøkning magasinere 87 mill. m³. Dersom den netto vanntilførselen til innsjøen er på 1000 m³/s vil vannstanden stige med 1 meter på 24 timer. Vannstandsøkningen er størst ved økning ved netto vanntilførsel under 500 m³/s. Grovt sett vil en fordobling i vanntilførselen medføre en halvering av tiden til å øke vannstanden med 1 meter.

Tidligere (før reguleringen) var det nesten årlig en flom som steg 5 meter over normal vannstand. Idag er det imidlertid sjelden flom. «Normal» vårflom er idag på bare 70 cm. Dette har resultert i at kommunene godkjenner utbygging helt ned til vannkanten. I tillegg er det også utbredt at grunneiere dyrker korn helt ned til vannkanten. Selv om flommene nå er redusert med hele 5 meter årlig er det ironisk at samme instans må betale erstatning for flom på 30-40 cm. Dette også til tross for at alle grunneiere vet det vannet vil stige litt hvert år.


Litteratur
Anonym. 1998. Øyeren regueringen. I: Årsrapport 1997. Elektronisk informasjon. Glommens
      og Laagens brukseierforening. 3s.
Fremstad, O. 1988. Flommene. Øyjavatn 1(2):7. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1989. Flommer igjennom tidene. Øyjavatn 2(3):12-15. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1991. Reguleringen av Øyeren. Øyjavatn 4(1): 4-5. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1991. Fra istid ti nåtid: Øyerendeltaets utvikling. Øyjvatn 4(3):12-15. ISSN
      0802-1414.
Gjerde, Harald. 1998. Øyerens geologi. En sammenfatning av Øyerens berggrunn,
      kvartærgeologi, hydrologi, deltaets utvikling og deltaets historie. Særoppgave i naturgeografi
      I (GG113) på Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. 81s. Upublisert.
Lundquist, D. og Lunde, A. E. 1996. Flommen 1995 i Glomma og Lågen. Glommen og
      Laagens brukseierforening. 20s. Upublisert.
Schei, J. O. 1989. Uten vårflom - en økokatastrofe. Øyjavatn 2(3):3. ISSN 0802-1414.

Disse bøkene kan bestilles til din lokale bibliotek fra Øyeren informasjonssenter via SamBok.


Linker:
vannstanden idag (Glommen og Laagens brukseierforening)
reguleringen (Glommen og Laagens brukseierforening)
vassdrag (Norges Vassdrag- og Energidirektorat)
 

 

 Innholdet på disse sidene er
oppdatert 29. desember 2002
Redaktør: Harald Gjerde
© Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren  

Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren (INØ)
Postboks 247
2001 Lillestrøm
e-post: oyeren.infosenter@oyeren.org