Øyerens natur:


Deltaets historie

Harald Gjerde



Gjerde, Harald. (2001-01-22). Øyerens natur: Deltaets historie. [online].  - 1. utg. - Lillestrøm : Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren - URL: http://oyeren.org/informasjon/natur/delta2-b.htm

Etter at isen hadde trukket seg tilbake var det meste av fjellgrunnen dekket av et tynt morenedekke. Havet dekket det meste av området som da minnet om Stockholms skjærgård. De dypeste områdene ligger 100 meter under dagens havnivå, dvs. 200 meter under vannspeilet. Mens havet fortsatt dekket området ble det avsatt et tykt lag med leire over hele området. De største mektighetene ble avsatt på Romerike (70 meter), vest for Øyeren og i Øyeren-bassenget. Mektigheten på marin leire i Øyeren er på 90 meter.

Nordens største innlandsdelta har en utstrekning på 16 kilometer og et areal på 56 km². Øyene utgjør 7 km² som kun er 12,5% av deltaets areal. Foto: Harald Gjerde.
 

Et delta blir dannet
Det eldste navnet på Øyeren er Øyjavatn. Da ordet er av norrøn opprinnelse var det trolig øyer i området for 1000 år siden. Det eldste man med sikkerhet kjenner til er Rælingsøya (ytre del av Årnestangen) som blir omtalt så langt tilbake som året 1438. Ellers blir Rossholmen omtalt på 1600-tallet. Men det er ikke før på 1800-tallet man begynner å få pålitelige kart over området.

Før reguleringen
I tiden før reguleringen i 1862 var den naturlige vannstanden 1 meter lavere enn idag. Derfor var Svelle et landområde mellom Rushølet og utløpet til Leira/Nitelva. Svelle, eller Draget som det het før, bestod av eng og busklandskap slik det er langs Nerdrumsstranda idag. Merkja var en bekk som randt langs Nerdrumsstranda og igjennom Øya med utløp i Glomma hvor Fet båtforenings havn er idag. Derfor heter også kanalen ved båtforeningen for Merkja. Differansen mellom laveste og høyste vannstand var også mye større. Ved laveste vannstand, som regel i mars/april, lå Øyeren på -1 meter, dvs. 6 meter under dagens normal sommervannstand. Beretninger fra tømmerfløtere i perioden 1750-1800 beskriver Nitelva som en bekk og Leira for å være helt tørr. Ved flom lå vannet gjennomsnittlig på 11,85 meter, dvs 7 meter over dagens normale vannstand. Dette gav en pendling i vannstanden på hele 13 meter!

Store forandringer
I perioden etter 1775 har det skjedd store forandringer. Noe av årsaken kan være Stor-Ofsen i 1789 som medførte stor erosjon i nordenden samtidig som det ble lagt igjen store mengder med materiale som Glomma tok med seg. I 1775 er Gjushaugsand omtalt som en sandbanke og Fautøya var delt i to. Fautøya flyttet seg forøvring 500 meter mot sydvest i perioden frem til 1817. Fautøya var sammenhengende i 1868, mens Gjushaugsand og Sniksand var bundet sammen. I 1854 eksisterte bare den øvre delen av Kusand hvor det drives jordbruk idag. Kusand hadde forbindelse med Gjørholmen som da var en øy. «Kirkeråka» gikk da på østsiden av Kusand og svingte rett øst mot Andebu og Monsrudvika. Idag kan rester av denne råka sees rett nedenfor Andebu på Søndre Bjanes hvor det er en rekke dammer i rad fra Kirkeråka til Monsrudvika. På bare 14 år hadde imidlertid Kirkeråka skiftet løp fra å renne inn i Monsrudvika til å gå langs Gjørholmens vestside.
Deltaets arealøkning i perioden 1868 - 1974

Lokalitet

1868/da

1974/da

vekst/da

vekst/%

Fautøya

500

600

100

20

Årnestangen

440

800

360

81

Gjushaugsand

480

760

280

53

Bukkesand

0

252

252

-

Storsand

0

280

280

-

Kusand

260

1040

780

300

Rossholmen

520

652

132

25

Gjørholmen

200

400

200

100

Totalt

2.400

4.784

2.384

99,4

Figur 1. Etter Pedersen, 1994. Andre rapporter viser en større økning enn angitt her.


Kraftig erosjon
I nordenden av deltaet hvor Glomma renner rett på øyene blir det kraftig erosjon. Dette gjelder først og fremst Fautøya. I 1775 lå Fautøya 900-1000 meter lenger opp i Glomma omtrent der bommen til Fet båtforenings havn ligger. I en periode på bare 42 år, fra 1775-1817 flyttet øya seg hele 500 meter. Hovedårsaken ti dette er antagelig flommen Stor-Ofsen i 1789 hvor flommen lå på 11 meter over datidens normale vannstand. Før reguleringen flyttet Fautøya seg med en hastighet på 7 meter i året. Etter reguleringen (1868-1974) var dette blitt redusert til 4 meter i året.

Glomma treffer rett på Fautøya og graver kraftig. Elva er 23 meter dyp der. Øya (t.v.), Fautøya (t.h.) og Gjushaugsand (bak). Foto: Harald Gjerde
 

Gjushaugsand som også ligger opp mot Glomma har imidlertid vokst mot elva. Fra 1868 til 1970 har det vokst 150 meter mot Glomma. Erosjonen som sees på nordenden av Gjushaugsand er ikke elvas verk, men et resultat av bølgeerosjon.

Nye øyer
Storsand, Bukkesand, Rundsand og Kavringen er de nyeste øyene i deltaet. I 1875 fantes ingen av disse øyene. Hele nedre del av Kusand og Årnestangen samt Blikkomøya er blitt dannet etter 1868.

Små forandringer
Både Rossholmen og Gjørholmen har forandringet seg lite siden år 1900. Utformingen har vært stabil, men begge øyene vokste mye på sydenden. Gjørholmen har siden året 1900 vokst helt ned til Furua og på hver side av Rossholmen har det vokst lange tanger. Kusand har siden 1900 og frem til idag ikke forandret seg i det hele tatt.

De siste årene
Fra 1980-2010 vil Øyeren øke sitt areal med hele 2 km2. De siste 11 årene har det skjedd en betraktelig økning av landområder. På vestspissen av Storsand og Bukkesand har det kommet nye landområder. I tillegg har en del sandbanker syd for Rossholmen blitt blottlagt.

Det området med størst økning av areal er imidlertid Årnestangen. Den har hatt en økning mot vest og vokst sammen med Møkkøya. I dette området har det også begynt å vokse busker.

I tillegg er en ny øy kommet. I 1980 lå Bondetangen (Flatsand) bare noen centimeter under vannspeilet. Idag ligger det høyeste området 1 meter høyere og busker og trær har etablert seg. En annen grunne ligger lenger syd i Storråka rett nordvest for Storsands sydende.


Litteratur
Anonym. 1998. Øyeren regueringen. I: Årsrapport 1997. Elektronisk informasjon. Glommens
      og Laagens brukseierforening. 3s.
Fremstad, O. 1988. Flommene. Øyjavatn 1(2):7. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1989. Flommer igjennom tidene. Øyjavatn 2(3):12-15. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1991. Reguleringen av Øyeren. Øyjavatn 4(1): 4-5. ISSN 0802-1414.
Gjerde, H. 1991. Fra istid til nåtid: Øyerendeltaets utvikling. Øyjvatn 4(3):12-15. ISSN
      0802-1414.
Gjerde, Harald. 1998. Øyerens geologi. En sammenfatning av Øyerens berggrunn,
      kvartærgeologi, hydrologi, deltaets utvikling og deltaets historie. Særoppgave i naturgeografi
      I (GG113) på Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. 81s. Upublisert.
Lundquist, D. og Lunde, A. E. 1996. Flommen 1995 i Glomma og Lågen. Glommen og
      Laagens brukseierforening. 20s. Upublisert.
Pedersen, L. 1994. Glommas delta i Øyeren. En fluvialgeomorfologisk studie med en oversikt over de siste 200 års utvikling. Rapportserie Hydrologi. Rapport nr. 40. Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. 107s. Upublisert.
Schei, J. O. 1989. Uten vårflom - en økokatastrofe. Øyjavatn 2(3):3. ISSN 0802-1414.

Disse bøkene kan bestilles til din lokale bibliotek fra Øyeren informasjonssenter via SamBok.


Linker:
vannstanden idag (Glommen og Laagens brukseierforening)
reguleringen (Glommen og Laagens brukseierforening)
vassdrag (Norges Vassdrag- og Energidirektorat)



 Innholdet på disse sidene er
oppdatert 29. desember 2003
Redaktør: Harald Gjerde
© Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren  

Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren (INØ)
Postboks 247
2001 Lillestrøm
e-post: oyeren.infosenter@oyeren.org