Øyerens friluftsliv:


Bingsfoss-stranda friluftsområde

Harald Gjerde
 


Gjerde, Harald. (2001-10-8). Øyerens friluftsliv: Bingsfoss-stranda friluftsområde. [online].  - 1. utg. - Lillestrøm : Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren - URL: http://www.oyeren.org/info/friluft/fri-bin.htm

Bingsfoss friluftsområde ligger lengst nord i vassdraget ved Sørumsand. Området består egentlig av to friluftsområder, en på hver side av Glomma. Nordsiden strekker seg fra selve Bingsfossen i øst og vestover. Dette er en utstrekning på 1-2 km. På

Glomma renner rett forbi Sørumsand. Bingsfoss stranda ligger nedstrøms for Bingsfoss (brua) hvor nordsiden ligger på nedsiden av bildet, mens sydsiden ligger langs Sørumsand. Kuskerudnebben sees til høyre i bildet ved Sørumsand. Foto: Harald Gjerde/INØ.

sydsiden strekker den seg fra Bingsfoss u-skole til Bingsfoss Båtforening.
    Det som særpreger dette området er den store variasjonen i friluftsaktiviteter kombinert med dens nærhet til Sørumsand. Mulighetene for friluftsaktiviteter er fisking, bading, båtsport og turgåing. Som eneste sted i Øyeren-vassdraget er bålbrenning (på anvist plass) tillatt i nærheten av skogmark sommerstid.

Historie
Glomma het opprinnelig Rauma hvor navnet Romerike (Raumar-riket) kommer fra. Når folk slo seg ned i området er ikke kjent, men de eldste spor etter mennesklig aktivitet er helleristninger langs Glomma.
    Helleristninger finnes på nordsiden av elva og ligger på svaberg ytterst på en odde. Disse består av fotspor og et hjortedyr. Disse helleristningene er trolig 3000 år gamle og er derfor fredet kulturminne (oldsaksamlingens kartotek nr. 4432 H8 R1).
    I 1996 ble det funnet en stokkebåt ved Bingen på Sørum. Våren 1997 ble den hentet opp og fraktet til Sjøfartsmuseét. Båten som er nesten 2.200 år gammel er laget av en svær eikestokk med en diameter på 1 meter.
 

Helleristningene av et hjortedyr og fotspor er trolig 3000 år gamle og er fredet. De ligger på Glommas nordside.
 

    Bingen Lenser blir nevnt første gang i 1308. Hvor lenge det har blitt fløtet tømmer på Glomma er ikke kjent, men trolig lenge før 1300-tallet. Lensene ble anlagt nedenfor Bingsfoss da dette var det beste stedet å samle tømmeret for å hindre at det sprer seg utover Øyeren. På begynnelsen av 1300-tallet var det trolig en fast ordning med fløting i Glomma ovenfor Bingsfossen. Aktiviteten økte gradvis, men tok fart etter etableringen av vannsager på rundt 1500-tallet. Det eldste offentlige dokumentet hvor Bingen Lenser nevnes er i en dom fra 1648. Plasseringen av lensene har variert noe. Men i flere hundre år har hovedlensa vært festet på Lenseberget (rett nedenfor ungdomsskolen) og strakk seg helt ned til Elvestad sundsted. Før fløtingen ble mekanisert kunne det være opptil 200 personer som arbeidet. I 1811 overtok Christiania Tømmerdirektion fra private eiere og ble i 1861 flyttet til Fetsund.
    Sundsteder har vært viktige knutepunkter for trafikken over Glomma. Det eneste offentlige sundstedet gikk over Glomma fra nærheten av havna til Bingsfoss Båtforening og over til havna til Elvestad Båtforening. Hvor gammelt sundstedet er vites ikke, men i hvertfall lenge før 1826. I 1988 ble trafikken økt da Kuskerud jernbanestasjon (Tertittbanen?) ble åpnet. Fram til 1920 ble trefergene rodd. Den største kunne ta 4 hester og vogner samt kjørekarer. Flom, strøm, isgang og tømmer gjorde at sundstedet måtte ofte stenge. Sundstedet ble lagt ned i 1927 da Bingsfoss bru ble åpnet.
    Bingsfoss bru kom på planbordet i 1908 da Fylkestinget bestemte seg for at en bru skulle bygges. En av årsakene var at tømmermengden ved Bingen Lenser var til tider så stor at fergetrafikken over Sørumsand-Elvestad måtte stenges. I juli 1927 ble brua åpnet. Senere er brua blitt revet og ny bru er bygget (bildet).

Bingsfoss bru ble bygget i 1927 og var da en hengebru senere er den blitt erstattet av ny bru. Fallet er på 5 meter.
 

Kraftstasjonen på Bingsfoss ble bygget i 1978. Idag demmer den opp 5 meter og gir en årlig produksjon på 160 TWH og eies av Akershus Kraft. Reguleringen forvaltes av Glommens- og Laagens Brukseierforening.

Adkomst
Bil: Fra land kommer man ved å kjøre rv. 171 til parkeringsplassen inntil fossen/brua. Parkeringsplassen tar ca. 50 biler.
Tog: Fra Lillestrøm og Fetsund kan man ta toget til Kongsvinger. Ruteopplysninger hos Trafikanten på URL: http://www.trafikanten.no eller ring 177.
Båt: Med båt er det 50 minutter (10 km)  fra Fetsund og 90 minutter (15 km) fra Lillestrøm ved kjøring i 5 knop.

Natur
Områdene langs Glomma består av grunnfjell (gneis) med svaberg og viker av sand og silt. Nordsiden (vest for Glomma) består av jordbruksområder med jordbunn av leire.
    I øvre del av Glomma er det et utbredt fiske på harr, sik og lake. Forkomstene av disse tre artene skal være store. Sik og lake finnes i Øyeren og trekker opp i Glomma sent på høsten og vinteren for å gyte. Bever er også vanlig lenger nord og syd i vassdraget.

Badeliv
Bademulighetene er mange. Både i oppvarmet basseng og kaldt elvevann. En rekke viker gir med sandstrand gir mange muligheter for bading. I tillegg er den mange fine svaberg det kan bades ifra. Vær oppmerksom på sterk strøm utenfor vikene.
 

Kuskerudnebben ligger i Sørumsand langs Bingsfoss stranda S. Det er oppvarmet basseng og muligheter for kjøp av forfriskninger.  Foto: Harald Gjerde/INØ.

Kuskerudnebben
For de som ikke er så barske kan den oppvarmede Kuskerudnebben friste.

Åpningstider: Sommeren 2003 er Kuskerudnebben stengt pga. vedlikehold.
Adresse: Sørum kommune, Kulturkontoret, 1920 Sørumsand.

Natur- og kultursti langs Glomma
Stien tar deg med på en historisk vandring hvor du passerer helleristninger, gravrøyser, husmannsplasser, steinbrudd, Bingen lenser og Elvestad sundsted. En rundtur fra parkeringsplassen ved Bingsfoss til Hammern i Asakmarka og tilbake er på 7 km.

Kontaktperson/oppsyn
Lions Club Sørum er ansvarlig for rydding av friluftsområdet (vestsiden). Merking av natur- og kultursti er Blaker & Sørum historielag.

Lokale regler
Kommunen kan ikke dokumentere for noe vedtak for regulering til friluftsområde eller regler for området. Området må derfor regnes for utmark og dermed gjelder friluftsloven. Siden området er utmark er det heller ikke offentlig sted og politivedtektene gjelder ikke.
 

Litteratur

Disse bøkene/artiklene kan bestilles til din lokale bibliotek fra Øyeren informasjonssenter via SamBok eller SamPer.

 

Bilder fra Bingsfoss-stranda (Sørumsand, Sørum)

Bingsfoss-stranda
Luftfoto over Glomma og Bingsfoss. Bingsfoss ungdomsskole sees nede t.v.
fribin01.jpg - 108 kb
 
På tur
Nedsiden av Bingsfoss sees i bakgrunnen. Riksvei 171 går over demningen.
fribin02.jpg - 157 kb
 
Badeliv
Langs Glomma er det mange viker med sand/stein strand å bade fra. NB Kaldt vann!.
fribin03.jpg - 144 kb
Svømmebasseng
Kuskerudnebben som ligger i gangavstand fra Sørumsand er meget populær. Det er også lett adgang fra elva.
fribin06.jpg - 160 kb
Sørumsand
Luftfoto over Glomma og Bingsfoss. Sørumsand sees på sydsiden (Ø) av elva. Kuskerudnebben ligger ned t.h. i bildet.
fribin08.jpg - 108 kb
Sandslott
Om sommeren er det et yrende badeliv langs Glomma. Imidlertid er vannet kaldt. I vikene er det trygt å svømme.
fribin04.jpg - 133 kb
Helleristninger
Helleristningene som er trolig 3000 år gamle ligger på vestsiden.
fribin05.jpg - 126 kb
 
Kuskerudnebben
Kuskerudnebben som ligger i gangavstand fra Sørumsand er meget populær. Det er også lett adgang fra elva.
fribin07.jpg - 125 kb


Linker:
Glomma (The Norwegian Flyshop)
Bingsfossen (Øystein Søbye, fra Eventyrlige Romerike)
På skattejakt langs Glomma (Romerikes Blad)
badeplasstest: Bingsfoss i Sørum (Romerikes Blad)
Ingenting for de pysete (Romerikes Blad)
Hammeren gård - hytteutleie (Romerikes Blad)
Norges eldste båt på Telefonkatalogen (Televerket)
bilde av stokkebåten (Televerkets telefonkatalog)
Bingsfoss kraftstasjon (Møller Energi)
Storørret-stammen skal bygges opp igjen! (Fiskeguiden)
Fra istiden til nåtiden (Roger Beck)
Økt spenning med bunnbeite (Naper)
Påls båtutleie (Pål Sennerud)
 

 

 Innholdet på disse sidene er
oppdatert 10. juni 2003
Ansvarlig redaktør: Harald Gjerde
© Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren  

Interesseorganisasjonen Nordre Øyeren (INØ)
Postboks 247
2001 Lillestrøm
e-post: oyeren.infosenter@oyeren.org